Noen veier krysser ørkener, men hver enkelt byr på en helt annen opplevelse. Her er hva reisende virkelig kan forvente på veien.
United States – U.S. Route 50 (Nevada)
U.S. Route 50 krysser små fjellkjeder og tørre bassenger, ikke endeløs sand. Du kjører gjennom lange tomme daler, og når så små byer hver 100–150 km. Drivstoffstasjoner er begrenset men forutsigbare. Veien er asfaltert, rett og lett å kjøre. Forvent stillhet, stor himmel og klassiske amerikanske veikantmotell.
Australia – Stuart Highway
Stuart Highway er en rask, asfaltert vei med svært lange strekninger uten tjenester. Vegtog er vanlige. Varmen er intens om sommeren, og dyreliv krysser ofte om natten. Forvent rød jord, flatt land og sterkt sollys. Denne veien føles avsidesliggende, men den er godt vedlikeholdt.
Chile – Atacama Desert Roads
Veier i Atacama Desert er for det meste asfalterte og i god stand. Utfordringen er ikke kjøringen, men høyde og tørrhet. Du passerer saltsletter, vulkanske landskap og gruveområder. Dagene er klare og lyse, nettene er kalde. Tjenester er sentrert rundt byer som San Pedro de Atacama.
Mongolia – Gobi Desert Tracks
I Gobi Desert er mange ruter grusstier, ikke ekte veier. GPS er ofte mer nyttig enn veiskilt. Du kan kjøre i timevis uten å se en bygning. Forvent ru overflater, elvekryssinger og plutselige værskifter. Dette er selvhjulpen reising.
Nord-Afrika – Sahara Desert Roads
Sahara-veier er asfalterte nær byer og oaser, spesielt i Marokko og Tunisia. Mellom dem kan trafikken være svært lett. Du kjører over grussletter oftere enn over dyner. Forvent militære kontrollposter, sterk varme og lange rette strekninger. Guidet reising er vanlig utenfor hovedrutene.